tirsdag 20. januar 2009

Barokke trekk i dagens populærkultur



Låta "Bohemian Rhapsody" som Queen har laget er typisk barokke trekk i dagens populærkultur og låta
er fortsatt veldig populær blant unge og voksne mennesker den dag i dag.

På linken nedenfor kan du høre på låta:

http://www.youtube.com/watch?v=irp8CNj9qBI

torsdag 15. januar 2009

Historie: Arven fra antikken

Tips 4 - Kristendommen



- Aristoteles ble født i 384 f.Kr. i Stagira i Makedonia, ikke så langt fra dagens Thessaloniki. Han var joner og av legeslekt. Da faren døde, ble han som syttenåring sendt til Athen hvor han ble tatt opp ved det platonske Akademiet. Ellers er det lite vi vet om den unge Aristoteles. Hans legebakgrunn kan forklare hans legning for naturstudier, og hans status som utlending i Athen at han hadde et helt annet, kosmisk perspektiv enn Platon. Den senere Aristoteles snakket om sin lærer med kritisk velvilje, men både av legning og interesser var de egentlig så forskjellige at de bare vanskelig kan sammenliknes.
Han var elev av Platon og lærer til Aleksander den store. Hans verk omfatter en rekke emner, blant annet biologi, filosofi, poesi, logikk, statsvitenskap og retorikk. Sammen med Sokrates og Platon blir han regnet som en av de tre største filosofene i den vestlige verden. Foruten sin betydning for filosofien utviklet Aristoteles logikken og grunnla vår måte å se på kunnskap og vitenskap.







- Platon var en meget innflytelsesrik gresk filosof, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger. Han var elev av Sokrates og grunnleggeren av Akademiet i Athen der Aristoteles var elev.
Hans familie påberopte seg å avstamme fra antikkens athenske konger, og han skal ha vært i slekt med den prominente politikeren Kritias, men på hvilken måte er omstridt. I følge senere hellenistiske beretninger av Diogenes Laertius, var Platons fødenavn Aristocles, men hans brytetrener, Ariston fra Argos, kalte ham «Platon», som betyr «bred», angivelig på grunn av hans robuste kroppsfigur. Diogenes nevner alternative måter Platon kan ha fått navnet sitt på; av vidden på sin veltalenhet (platutês) eller fordi pannen hans var veldig bred (platus). Ifølge Dicaearchus skal Platon ha deltatt i brytekamper i de isthmiske leker. Hans evne til å lære og hans dyktighet var så utmerket at antikkens grekere erklærte at han var sønn av Apollon, og fortalte historier om hvordan bier hadde satt seg på leppene hans da han var barn, noe som var en profeti om de honningsøte talegaver han skulle komme til å vise.






- Sokrates ble født i Athen i år 470 f.kr. Faren hans var billedhogger og moren var jordmor. Det ble sagt at han hadde et grusomt ytre men en vidunderlig sjel. Da Sokrates snakket med folk fra gaten, lot han som han var dummere enn det han egentlig var. Han ville ikke selv prøve å lære bort noe, tvert imot gav han selv inntrykk av å ville lære av dem han snakket med. Han sa selv att han bare visste en ting, nemmelig det han ikke visste. Sokrates mente att det gikk an å finne ut hva som var riktig eller galt via definisjoner og begrepsanalyse.
Det kan virke rart at Sokrates, som jo var en lykkelig mann som handlet riktig men likevel ble dømt til døden, mente at rett handling førte til lykke. Men lykken var for Sokrates det å være i harmoni med seg selv, det å ha god samvittighet og selvrespekt. Sokrates ble dømt av en jury på 501 mann til å drikke et giftbeger i år 399 f.kr, tiltalt for å ha ”innført nye guder” og å ha ”ledet ungdommen på villspor”.
Sokrates inspirerte Platon i stor grad, og Platon skrev det aller meste av sine verker i formen etter sokratisk dialog. Det er fra Platon vi vet hva Sokrates sa og mente, han skrev ingenting selv.
Han deltok som fotsoldat både før og under Peloponeneskrigen mellom Athen og Sparta.










- Aristoteles hadde ingen nymotens mikroskoper å studere ting i, så når det kom til menneskets fødsel, er det ganske primitivt forstått. Han mente at graviditet oppstod når menstruasjonen hos kvinnen uteble etter et samleie. Fra dette tenker han videre at barnet består av kvinnens menstruasjonsblod og sæd fra mannen. Han mente ikke at hvis man blander dette likt, får man et barn. Nei, Aristoteles tenker igjen på alle tings form og stoff. Han regner med at dette også gjelder for kvinnens menstruasjonsblod og sæd fra mannen. Videre så Aristoteles på mannen og kvinnens rolle i samfunnet. Ut i fra dette tenkte han at mannens oppgave i samfunnet var aktiv, mens kvinnens oppgave var passiv. Slik kom Aristoteles frem til at barnets form kom fra menstruasjonsblodet til kvinnen (den passive), og at stoffet kom fra mannen (den aktive).

Dette er et godt eksempel på hvordan kvinnesynet i oldtidens Athen var. Kvinnen ble allerede her sett på som den passive, og kanskje til og med mindre verdt, enn mannen. Mannen derimot var den aktive i samfunnet, og dermed ”over” kvinnen.


Kilder:

- Bilder hentet fra google og wikipedia
- Wikpedia
- Historie.cappelen.no
- Daria

fredag 28. november 2008

onsdag 19. november 2008



Historie: Jernalderen i Nord – Østerdalen

Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen på Kvikne.

a.)
Kleberstein er en metamorf bergart, det betyr at den er dannet av andre bergarter under trykk og høy temperatur. Den tåler opptil 1550 grader C, og den er motstandsdyktig mot forskjellige kjemikaler. Den benyttes til dekor f.eks. på vegger og flere slott, kirker og katedraler har utsmykninger av kleberstein. Nidarosdomen er bygget av kleberstein. Klebersteinen er ganske myk og derfor kan vi bruke redskapet kniv og skjøre den opp. Kokekar og bruksgjenstaner er også redskaper også som er brukt. Den er ganske porøs også og derfor er det ganske lett å dele opp Klebersteinen, med kniv og hammer.
b.)
Det er vist med prøver fra organisk materiale at det der er vist dateringer fra 400-300 år f.Kr. Årsaken til at det gamle kleberbruddet ble oppdaget, var at Nidaros domkirke restaureringsarbeider begynte å ta ut kleber fra lokaliteten i 1952.

c.)
Arkeologene brukte radiologisk datering og karbon 14 datering i forbindelse med kartleggingen av klebersteinsbruddet på Kvikne.

d.)
Det er overhodet ikke lov til å sette i gang tiltak som kan f. eks skade eller ødelegge freda kulturminner. Å skjule kulturminner er også ikke lov.

e.) De skal forhindre at vann og forskjellig annet som legger seg rundt klebersteinen og i sprekker.
f.)Jeg tror at hvis de gjør dette mer kjent rundt omkring og at det blir interessant å dra dit. Da må man f. eks sette opp skilt og andre informasjon – tavler som folk innenbygs og utenbygs kan få med seg.
Kilder:
Historieboka - Tidslinjer 1
Wikipedia